Under Tusenårstoppmøtet i 2000 kom FN med åtte konkrete fellesmål som ble nedfelt i Tusenårserklæringen. Disse målene er til for å i hovedsak å bekjempe fattigdom. Målene skulle nås innen 2015. Dette skrev alle de 193 medlemslandene til FN under på, og gjorde Tusenårstoppmøtet til en historisk begivenhet. Det første Tusenårsmålet, å redusere verdens fattigdom, er overordnet og gjenspeiles i alle de andre målene FN kom fram til. Tusenårsmålene skal være en retningslinje for nasjonale myndigheter, FN og andre organisasjoner som jobber for å redusere fattigdom. (fn.no) (globalis.no)
Fristen for Tusenårsmålene utgikk i årsskiftet 2015-2016, og har FN nå satt nye mål som de kaller bærekraftsmål. Dette er en felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekraftsmålene består av 17 mål og skal fungere som nye retningslinjer for verden. Målene har blitt utformet med hjelp fra land over hele verden. Bærekraftsmålene gjelder nå for hele verden i motsetning til Tusenårsmålene som kun gjaldt for utviklingsland. (fn.no)
Fattigdomsgrensen er satt av verdensbanken på 1,90 amerikanske dollar om dagen (justert opp fra 1,25 amerikanske dollar i oktober 2015). I 1990 var det 1,9 milliarder mennesker i verden som levde i ekstrem fattigdom, 36% av verdens befolkning. Innen 2010 var målet om å halvere andelen mennesker under fattigdomsgrensen blitt nådd, lenge før tidsfristen. (1) I 2015 hadde tallet sunket til 702 millioner, 9,6% av befolkningen. (worldbank.org) Men i forhold til bærekraftsmål 2 ligger en langt bak å nå dette, i og med at det fortsatt er 702 millioner fattige i verden. Målet om å halvere andelen mennesker som er underernærte er innenfor rekkevidde. Fra 1990 til i dag har andelen underernærte nesten halvert fra 23,3% til 12,9%. Allikevel er antallet mennesker som lever i kronisk sult fortsatt svært høy. FN anslår at 795 millioner mennesker fortsatt sulter – det vil si en av ni på verdensbasis. (fn.no) I 2016 kom de nye bærekraftsmålene, der nr. 1 og 2 kan relateres til Tusenårsmål 1. Mål nr. 1 bruker et vidt fattigdomsbegrep, som innebærer ikke bare økonomisk fattigdom, men også i forhold til mangel på utdanning, helsetjenester, sult og feilernæring, diskriminering og ekskludering og begrenset mulighet til å påvirke politiske beslutninger. FNs forslag til hvordan man skal få dette til er å fordele verdenssøkonomien jevnere blant de forskjellige landene, sørge for at nye jobber er bærekraftige og inkluderende for alle. (fn.no) FNs løsning på bærekraftsmål 2 er å beskytte miljøet og gå mot et bærekraftig jordbruk samt å stoppe klimaendringene som legger press på ressursene vi trenger til matproduksjon.
Disse målene er svært like. Man fortsetter i bærekraftsmål 4 med å prøve å nå målene. Dessuten har man i bærekraftsmål 4 som mål at utdanningen skal være gratis. (fn.no) (youtube.com)
Andelen barn som begynner på grunnskolen i utviklingslandene økt fra 83% i år 2000 til 91% i 2015. Det er et problem at mange som begynner på skolen ikke får fullført utdanningen. FN beregner at 1 av 4 barn som begynte på skole i 2011 kommer til å slutte før de har fått fullført barneskolen, som er en like stor andel som i år 2000. (fn.no)
Disse målene er også like, den eneste forskjellen er at bærekraftsmål 5 fokuserer på likestilling mellom begge kjønn istedenfor å kun fokusere på kvinner. Det er framgang med likestillingen i mange land. Mange flere jenter går nå på skole enn i år 2000. Utviklingslandene har som helhet oppnådd målet om å skape mer likestilling mellom kjønnene både i grunnskolen, for videregående skole og innen høyere utdanning. (youtube.com)
Kvinners deltakelse i arbeidslivet har også økt. For betalte yrker utenom jordbruk utgjør kvinner i dag 41%, som er en økning fra 35% i 1990. Men det er fremdeles store utfordringer med tanke på kvinners rettigheter. I utviklingslandene ender kvinner oftere opp i uformelle jobber uten kontrakt, fast lønn eller ordnede arbeidsforhold. Mens i tilfeller der kvinner har god tilgang til arbeidsmarkedet er det fortsatt vanskelig for kvinner å få lederstillinger selv om de har lik utdanning og kompetanse som mannlige søkere. (fn.no) Representasjon av kvinner i parlamentet har blitt stryket i nesten 90 prosent av de 174 landene som det eksisterte data på de siste 20 årene. I disse landene har det blitt brukt kvotering eller andre spesialtiltak.
Tusenårsmålene og farmasi
I de første tre målene er farmasi viktigst for det tredje målet, nemlig å styrke kvinners stilling. Målet innebærer at kvinners rolle skal styrkes gjennom utdanning og valgfrihet når det gjelder arbeid, ekteskap, og egen kropp. I delmålet om egen kropp og retten til å velge når og hvor ofte man skal ha barn, har farmasi vært viktig for å oppnå målet. Bedre tilgang til preventive legemidler som p-piller og angrepiller har gitt kvinner i utviklingsland bedre handlingsevne rundt valg om egen kropp. Barne- og kvinnedødeligheten er ofte høy i fattige land og dette skyldes fødselskomplikasjoner, utrygge aborter og høyt antall fødsler. Dette målet overlapper noe med et av delmålene i mål åtte, som har til hensikt å samarbeide med de farmasøytiske selskapene for å sikre bedre tilgang til viktige legemidler i utviklingsland. (fn.no 12)
Farmasi og legemidler spiller også en viktig rolle i oppnåelsen av mål én, utryddelse av ekstrem fattigdom. Med riktig og kvalitetssikrede legemidler kan farmasøyter bidra til en bedre helse for befolkningen. God helse er en betingelse for deltagelse i arbeidslivet og for å øke livskvaliteten. Pris på og forfalskning av legemidler har også en viktig betydning for dette. Med dyre legemidler og manglende helsevesen, kan familier i utviklingsland bli fanget i en ond sirkel hvor de unge i familien må jobbe for å få råd til medisiner og behandling til de syke i familien i stedet for å gå på skole. Uten utdanning blir jobb- og fremtidsmulighetene dårligere, og man blir stående fast uten muligheter til annen jobb enn f.eks. primitivt landbruk. Bedre tilgjengelighet og rimeligere legemidler er meget viktig for å kunne bryte denne sirkelen, og det er noe farmasøyter kan bidra til å hjelpe med. (fn.no 34)
Norsk politikk om tusenårsmålene/bærekraftsmålene
De politiske diskusjonene har i hovedsak dreid seg om hvordan Norge best kan bidra, omfanget, prioriteringer og på hvilken måte bistanden skal organiseres. Penger er en viktig del av dette arbeidet, men kunnskap og engasjement er selvfølgelig også en svært viktig del av denne innsatsen. (Farma 1000-2014) Bistand, diskusjonsforumer, hjelpeorganisasjoner og giverlandsgrupper er det Norge ønsker å fremme mest. Tradisjonene som bygger på arbeidsgiverbevegelsens solidaritet og kirkens nestekjærlighet har stått sterkt i utviklingen av norsk utviklingssamarbeid, og har sikret den politiske støtten som har ført til at Norge er et av de landene som gir mest offentlig bistand.
Norsk utviklingspolitikk ble utviklet i tråd med den internasjonale enighet fra Tusenårsmøtet og de forutgående tematiske konferansene på 1990-tallet. FNs Tusenårsmål - som nå har blitt erstattet av bærekraftsmål for 2030 Agendaen - er et globalt partnerskap for utvikling og har blitt retningsgivende for mye av den norske bistanden, blant annet gjennom St.meld. nr. 35 (2003-2004) "Felles kamp mot fattigdom. En helhetlig utenrikspolitikk". Denne hadde en rettighetstilnærming som rettesnor, med sterk vekt på menneskerettigheter og menneskeverd - og at enkeltmennesket må stå i sentrum for utviklingsprosessene, bygd på St. meld. nr. 21 (1999-2000) "Menneskeverd i sentrum".
Det overordnede og uttalte formålet med internasjonal bistand har tradisjonelt vært å bekjempe fattigdom og å fremme varig sosial og økonomisk utvikling i mottakerlandet, vesentlig gjennom å styrke den økonomiske veksten. Fra blant annet Norge og de nordiske land er det også lagt vekt på at bistanden skal bidra til sosial og økonomisk utjevning innad i et land og mellom u-land og i-land, samt å fremme levekår og rettigheter til særlig vanskeligstilte grupper. Det at bistanden skal bidra til sosial og økonomisk utjevning innad et land og mellom u-land og i-land, menes med at målene nå ikke bare gjelder utviklingsland, men alle land. Hvert land skal fokusere på sine innenrikspolitiske utfordringer, samtidig som de globale utfordringene. Men siden de nye målene også tar hensyn til klima og miljø, går også en liten del av bistanden til dette, i tillegg til det sosiale og økonomiske. (NORAD er direktoratet for utviklingssamarbeid. NORAD er en fagetat under Utenriksdepartementet som koordinerer bistandsmidlene fra Staten og hjelpeorganisasjonene i Norge. https://www.norad.no/om-bistand/norsk-utviklingspolitikk/)
Til dags dato: Nedenfor er det videoklipper fra FNs høynivåforum i New York fra 18.-20. juli 2016, der statsminister Erna Solberg, utenriksminister Børge Brende og klima- og miljøminister Vidar Helgersen la frem konklusjonene i regjeringens rapport til FN om hvordan Norge følger opp bærekraftsmålene og diskusjonen om hvordan de nye bærekraftsmålene skal og kan oppnås.
Fra 2016 leder statsminister Erna Solberg og Ghanas president John Dramani Mahama pådrivergruppen som skal promotere og jobbe med FNs bærekraftsmål. Solberg mener at det er ikke mulig å nå FNs bærekraftsmål uten at næringslivet er med ved å skape bærekraftige jobber som kan være en langsiktig løsning for å utrydde fattigdommen og sult. Hun understreker også at det er et problem for giverland at mange ikke krever sine store middelklasse til å betale skatt og ha problem med korrupsjon. Det fører til at giverland gir hjelp til land hvor folk ikke vil betale skatt som er uforsvarlig. (VG)
Prioritering av målene
Å utrydde ekstrem fattigdom og sult, kvinners stilling og sikre utdanning for alle er helt klart tre viktige mål blant Tusenårsmålene satt for verden. Viktigheten til hvert av Tusenårsmålene og videreføringen av disse gjennom bærekraftsmålene vil derimot kunne tolkes forskjellig. Dette er noe som vil variere fra et individs tanke til et annet. Hva skal egentlig prioriteres høyest, og hva kan vi muligens utelukke?
I Afrika, Sør for Sahara lever 40 % på under 1 US $ per dag, i det Sørlige Asia er det 30%, 10 % i Øst Asia og 7% i Sør Amerika inkludert Karibia. Forskjellen mellom rike og fattige i disse landene øker, og arbeidsledigheten er stor. I dag er det rundt 1,2 milliarder mennesker som ikke har tilgang til rent vann på grunn av fattigdom, og ifølge FN vil dette tallet øke fremover. Forurenset vann gir mennesker sykdommer som blant annet kolera, hepatitt A og tyfus. Fattigdom og sult i et land fører til at befolkningen blir hardt rammet av underernæring, samt får en rekke sykdommer som en ellers kunne behandlet med ordentlige livsforhold og tilgang på bedre medisiner. (Granås, Bakken; 2010; s.273)
Vi som den dag i dag lever i Norge har nærmest gratis helsehjelp, derfor kan det være vanskeligere for oss å kunne forestille oss hvordan andre land har det. 99% av all barnedødelighet skjer i fattige land. Dette kan være på grunn av mangel på helsehjelp som fører til at noen blant annet heller velger å føde hjemme enn på sykehuset, dårlig hygiene, at man mister mye blod under fødselen, sykdommer og dårlig helsepersonell. (Granås, Bakken; 2010; s.273)
Mange barn i verden har gratis og obligatorisk folkeskole, men ikke alle barn er like heldige som kan benytte seg av denne sjansen. Noen barn er tvunget inn i arbeidslivet for å skaffe inntekt til familien fremfor å gå på skole og få seg en ordentlig utdanning. Utdanning er et veldig viktig tiltak for bedre levekår. Det fører også til at antall barn per familie blir redusert, ettersom trygge jobber betyr bedre helse, lavere barnedødelighet og mindre behov for barn som sikkerhet. Utdanning hadde vært mer tilgjengelig for alle dersom det ikke hadde vært så store økonomiske forskjeller mellom familier, ettersom det å ha en utdanning er ofte avhengig av penger. I fattige land er det stort behov for utdanning innen helsevern og skole. Dersom disse områdene ble utfylt, kan dette være en stor fordel for dem.(Granås, Bakken; 2010; s.273).
Selv om menneskeverd virker som en selvfølge for mange er det ikke det som blir sterkt ivaretatt. I følge FN er kvinner fattigere enn menn, det er også færre jenter på skolen enn gutter. 2/3 av verdens analfabeter er kvinner. Det er mindre aktive kvinner i politikken, kvinner mangler eiendomsrett mange steder i verden i tillegg er de den gruppen som blir utsatt for vold og overgrep mest. Forskjellen mellom kvinner og menn kan komme av kulturforskjeller og fattigdom. I fattige familier, velger man heller at sønnene får utdanning fremfor døtrene slik at dem kan bidra med inntekt og jenter hjelpe til med husarbeid. (fn.no)(dagbladet.no)
Kvinner kan få det økonomisk bedre dersom de får tilgang til utdanning og lønnsforskjellen mellom menn og kvinner forsvant. Kvinner har ikke rett til utdanning i alle land og det er kanskje derfor kvinner har det økonomisk dårligere enn menn. Å sikre utdanning for begge kjønn vil helt klart gjøre en forskjell på dette. Kvinner vil få en bredere kunnskap og mer makt som fører til at vi kommer til å se flere kvinner i politikken i framtiden. (fn.no)(dagbladet.no)
Vi synes alle de tre Tusenårsmålene med deres korresponderende bærekraftsmål er viktige for verden, og at ingen mål skal utelukkes ettersom alle er vitale fundamentale og godt gjennomtenkt. Noen prioriteringer vil uansett alltid forekomme. Å utrydde ekstrem fattigdom og sult(tusenårsmål nr. 1 = bærekraftsmål nr. 1 & 2 ) mener vi kommer før de to andre målene siden det går på menneskers liv og helse. Dette er et problem som fører til at det går tapt flere menneskeliv hver dag. Et menneskeliv er svært verdifullt og bør tas på alvor.
Fysiologiske behov kommer først i "Maslows behovspyramide". Å dekke behovene som mat, medisiner, rent vann, helsehjelp og ernæring er de helt grunnleggende faktorene for at man skal bygge seg videre mot andre ting f.eks. utdanning(tusenårsmål nr.3). Hvis man ikke har disse punktene dekket, er det vanskelig og skaffe seg utdanning og andre prioriteringer vil være i tankene først. Klarer man å bekjempe ekstrem fattigdom og sult er det lettere å få seg en utdanning siden man har mindre problemer og tenke på. (ndla.no)
Når utdanning begynner å bli en selvfølge for mennesker, vil også kvinners utdanning bli mer viktig. I verdens historie kom kvinners rettigheter senere enn menn, sakte men sikkert vil også utdanning bli et viktigere emne for kvinner. Kvinners stilling i samfunnet har gått oppover, men vi har fortsatt en vei å gå. Noen steder kreves det mer arbeid enn andre og andre steder mindre. Har man utdanning har man makt og det kan på denne måten være en måte for kvinner å få likestillingen sin på. Jo mer kunnskap man får jo mer logisk vil kvinners rett til likestilling synes for mennesker.
For å konkludere vil vi legge frem et sitat fra FNs side i forhold til tusenårsmålene som ble satt. Sitatet lyder som følger: ”Tusenårsmål 1 er det overordnede målet for hele tusenårsprosjektet, og gjenspeiles i alle de øvrige sju målene. Utdanning, barnedødelighet, svangerskapsrelatert dødelighet, hiv/aids, utarming av miljø, handel, gjeld og bistand er uløselig knyttet til temaet fattigdom.” (http://www.fn.no/Tema/FNs-tusenaarsmaal/Utrydde-ekstrem-fattigdom-og-sult/Status-Tusenaarsmaal-1). Altså blir det første Tusenårsmålet det grunnleggende. På samme måte som i Maslows behovspyramide forklarer oss. Vi er på en måte avhengig av at det første målet er på plass for å kunne se videre på de andre.
Table of Contents
Bærekraftsmål:
Fra Tusenårsmål til bærekraftsmål
Under Tusenårstoppmøtet i 2000 kom FN med åtte konkrete fellesmål som ble nedfelt i Tusenårserklæringen. Disse målene er til for å i hovedsak å bekjempe fattigdom. Målene skulle nås innen 2015. Dette skrev alle de 193 medlemslandene til FN under på, og gjorde Tusenårstoppmøtet til en historisk begivenhet. Det første Tusenårsmålet, å redusere verdens fattigdom, er overordnet og gjenspeiles i alle de andre målene FN kom fram til. Tusenårsmålene skal være en retningslinje for nasjonale myndigheter, FN og andre organisasjoner som jobber for å redusere fattigdom. (fn.no) (globalis.no)
Fristen for Tusenårsmålene utgikk i årsskiftet 2015-2016, og har FN nå satt nye mål som de kaller bærekraftsmål. Dette er en felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekraftsmålene består av 17 mål og skal fungere som nye retningslinjer for verden. Målene har blitt utformet med hjelp fra land over hele verden. Bærekraftsmålene gjelder nå for hele verden i motsetning til Tusenårsmålene som kun gjaldt for utviklingsland. (fn.no)
Målenes fremgang
Tusenårsmål 1/Bærekraftsmål 1 og 2:
Fattigdomsgrensen er satt av verdensbanken på 1,90 amerikanske dollar om dagen (justert opp fra 1,25 amerikanske dollar i oktober 2015). I 1990 var det 1,9 milliarder mennesker i verden som levde i ekstrem fattigdom, 36% av verdens befolkning. Innen 2010 var målet om å halvere andelen mennesker under fattigdomsgrensen blitt nådd, lenge før tidsfristen. (1) I 2015 hadde tallet sunket til 702 millioner, 9,6% av befolkningen. (worldbank.org) Men i forhold til bærekraftsmål 2 ligger en langt bak å nå dette, i og med at det fortsatt er 702 millioner fattige i verden.
Målet om å halvere andelen mennesker som er underernærte er innenfor rekkevidde. Fra 1990 til i dag har andelen underernærte nesten halvert fra 23,3% til 12,9%. Allikevel er antallet mennesker som lever i kronisk sult fortsatt svært høy. FN anslår at 795 millioner mennesker fortsatt sulter – det vil si en av ni på verdensbasis. (fn.no) I 2016 kom de nye bærekraftsmålene, der nr. 1 og 2 kan relateres til Tusenårsmål 1. Mål nr. 1 bruker et vidt fattigdomsbegrep, som innebærer ikke bare økonomisk fattigdom, men også i forhold til mangel på utdanning, helsetjenester, sult og feilernæring, diskriminering og ekskludering og begrenset mulighet til å påvirke politiske beslutninger. FNs forslag til hvordan man skal få dette til er å fordele verdenssøkonomien jevnere blant de forskjellige landene, sørge for at nye jobber er bærekraftige og inkluderende for alle. (fn.no) FNs løsning på bærekraftsmål 2 er å beskytte miljøet og gå mot et bærekraftig jordbruk samt å stoppe klimaendringene som legger press på ressursene vi trenger til matproduksjon.
Tusenårsmål 2/Bærekraftsmål 4:
Disse målene er svært like. Man fortsetter i bærekraftsmål 4 med å prøve å nå målene. Dessuten har man i bærekraftsmål 4 som mål at utdanningen skal være gratis. (fn.no)
(youtube.com)
Andelen barn som begynner på grunnskolen i utviklingslandene økt fra 83% i år 2000 til 91% i 2015.
Det er et problem at mange som begynner på skolen ikke får fullført utdanningen. FN beregner at 1 av 4 barn som begynte på skole i 2011 kommer til å slutte før de har fått fullført barneskolen, som er en like stor andel som i år 2000. (fn.no)
Tusenårsmål 3/Bærekraftsmål 5:
Disse målene er også like, den eneste forskjellen er at bærekraftsmål 5 fokuserer på likestilling mellom begge kjønn istedenfor å kun fokusere på kvinner. Det er framgang med likestillingen i mange land. Mange flere jenter går nå på skole enn i år 2000. Utviklingslandene har som helhet oppnådd målet om å skape mer likestilling mellom kjønnene både i grunnskolen, for videregående skole og innen høyere utdanning.
(youtube.com)
Kvinners deltakelse i arbeidslivet har også økt. For betalte yrker utenom jordbruk utgjør kvinner i dag 41%, som er en økning fra 35% i 1990. Men det er fremdeles store utfordringer med tanke på kvinners rettigheter.
I utviklingslandene ender kvinner oftere opp i uformelle jobber uten kontrakt, fast lønn eller ordnede arbeidsforhold. Mens i tilfeller der kvinner har god tilgang til arbeidsmarkedet er det fortsatt vanskelig for kvinner å få lederstillinger selv om de har lik utdanning og kompetanse som mannlige søkere. (fn.no)
Representasjon av kvinner i parlamentet har blitt stryket i nesten 90 prosent av de 174 landene som det eksisterte data på de siste 20 årene. I disse landene har det blitt brukt kvotering eller andre spesialtiltak.
Tusenårsmålene og farmasi
I de første tre målene er farmasi viktigst for det tredje målet, nemlig å styrke kvinners stilling.
Målet innebærer at kvinners rolle skal styrkes gjennom utdanning og valgfrihet når det gjelder arbeid, ekteskap, og egen kropp. I delmålet om egen kropp og retten til å velge når og hvor ofte man skal ha barn, har farmasi vært viktig for å oppnå målet. Bedre tilgang til preventive legemidler som p-piller og angrepiller har gitt kvinner i utviklingsland bedre handlingsevne rundt valg om egen kropp. Barne- og kvinnedødeligheten er ofte høy i fattige land og dette skyldes fødselskomplikasjoner, utrygge aborter og høyt antall fødsler. Dette målet overlapper noe med et av delmålene i mål åtte, som har til hensikt å samarbeide med de farmasøytiske selskapene for å sikre bedre tilgang til viktige legemidler i utviklingsland. (fn.no 1 2)
Farmasi og legemidler spiller også en viktig rolle i oppnåelsen av mål én, utryddelse av ekstrem fattigdom.
Med riktig og kvalitetssikrede legemidler kan farmasøyter bidra til en bedre helse for befolkningen. God helse er en betingelse for deltagelse i arbeidslivet og for å øke livskvaliteten. Pris på og forfalskning av legemidler har også en viktig betydning for dette. Med dyre legemidler og manglende helsevesen, kan familier i utviklingsland bli fanget i en ond sirkel hvor de unge i familien må jobbe for å få råd til medisiner og behandling til de syke i familien i stedet for å gå på skole. Uten utdanning blir jobb- og fremtidsmulighetene dårligere, og man blir stående fast uten muligheter til annen jobb enn f.eks. primitivt landbruk. Bedre tilgjengelighet og rimeligere legemidler er meget viktig for å kunne bryte denne sirkelen, og det er noe farmasøyter kan bidra til å hjelpe med.
(fn.no 3 4)
Norsk politikk om tusenårsmålene/bærekraftsmålene
De politiske diskusjonene har i hovedsak dreid seg om hvordan Norge best kan bidra, omfanget, prioriteringer og på hvilken måte bistanden skal organiseres. Penger er en viktig del av dette arbeidet, men kunnskap og engasjement er selvfølgelig også en svært viktig del av denne innsatsen. (Farma 1000-2014) Bistand, diskusjonsforumer, hjelpeorganisasjoner og giverlandsgrupper er det Norge ønsker å fremme mest. Tradisjonene som bygger på arbeidsgiverbevegelsens solidaritet og kirkens nestekjærlighet har stått sterkt i utviklingen av norsk utviklingssamarbeid, og har sikret den politiske støtten som har ført til at Norge er et av de landene som gir mest offentlig bistand.
Norsk utviklingspolitikk ble utviklet i tråd med den internasjonale enighet fra Tusenårsmøtet og de forutgående tematiske konferansene på 1990-tallet. FNs Tusenårsmål - som nå har blitt erstattet av bærekraftsmål for 2030 Agendaen - er et globalt partnerskap for utvikling og har blitt retningsgivende for mye av den norske bistanden, blant annet gjennom St.meld. nr. 35 (2003-2004) "Felles kamp mot fattigdom. En helhetlig utenrikspolitikk". Denne hadde en rettighetstilnærming som rettesnor, med sterk vekt på menneskerettigheter og menneskeverd - og at enkeltmennesket må stå i sentrum for utviklingsprosessene, bygd på St. meld. nr. 21 (1999-2000) "Menneskeverd i sentrum".
Det overordnede og uttalte formålet med internasjonal bistand har tradisjonelt vært å bekjempe fattigdom og å fremme varig sosial og økonomisk utvikling i mottakerlandet, vesentlig gjennom å styrke den økonomiske veksten. Fra blant annet Norge og de nordiske land er det også lagt vekt på at bistanden skal bidra til sosial og økonomisk utjevning innad i et land og mellom u-land og i-land, samt å fremme levekår og rettigheter til særlig vanskeligstilte grupper. Det at bistanden skal bidra til sosial og økonomisk utjevning innad et land og mellom u-land og i-land, menes med at målene nå ikke bare gjelder utviklingsland, men alle land. Hvert land skal fokusere på sine innenrikspolitiske utfordringer, samtidig som de globale utfordringene. Men siden de nye målene også tar hensyn til klima og miljø, går også en liten del av bistanden til dette, i tillegg til det sosiale og økonomiske. (NORAD er direktoratet for utviklingssamarbeid. NORAD er en fagetat under Utenriksdepartementet som koordinerer bistandsmidlene fra Staten og hjelpeorganisasjonene i Norge. https://www.norad.no/om-bistand/norsk-utviklingspolitikk/)
Til dags dato:
Nedenfor er det videoklipper fra FNs høynivåforum i New York fra 18.-20. juli 2016, der statsminister Erna Solberg, utenriksminister Børge Brende og klima- og miljøminister Vidar Helgersen la frem konklusjonene i regjeringens rapport til FN om hvordan Norge følger opp bærekraftsmålene og diskusjonen om hvordan de nye bærekraftsmålene skal og kan oppnås.
Youtube, via (NORAD)
(youtube.com) (youtube.com) (youtube.com)
Fra 2016 leder statsminister Erna Solberg og Ghanas president John Dramani Mahama pådrivergruppen som skal promotere og jobbe med FNs bærekraftsmål. Solberg mener at det er ikke mulig å nå FNs bærekraftsmål uten at næringslivet er med ved å skape bærekraftige jobber som kan være en langsiktig løsning for å utrydde fattigdommen og sult. Hun understreker også at det er et problem for giverland at mange ikke krever sine store middelklasse til å betale skatt og ha problem med korrupsjon. Det fører til at giverland gir hjelp til land hvor folk ikke vil betale skatt som er uforsvarlig. (VG)
Prioritering av målene
variere fra et individs tanke til et annet. Hva skal egentlig prioriteres høyest, og hva kan vi muligens utelukke?
I Afrika, Sør for Sahara lever 40 % på under 1 US $ per dag, i det Sørlige Asia er det 30%, 10 % i Øst Asia og 7% i Sør Amerika inkludert Karibia. Forskjellen mellom rike og fattige i disse landene øker, og arbeidsledigheten er stor. I dag er det rundt 1,2 milliarder mennesker som ikke har tilgang til rent vann på grunn av fattigdom, og ifølge FN vil dette tallet øke fremover. Forurenset vann gir mennesker sykdommer som blant annet kolera, hepatitt A og tyfus. Fattigdom og sult i et land fører til at befolkningen blir hardt rammet av underernæring, samt får en rekke sykdommer som en ellers kunne behandlet med ordentlige livsforhold og tilgang på bedre medisiner. (Granås, Bakken; 2010; s.273)
Vi som den dag i dag lever i Norge har nærmest gratis helsehjelp, derfor kan det være vanskeligere for oss å kunne forestille oss hvordan andre land har det. 99% av all barnedødelighet skjer i fattige land. Dette kan være på grunn av mangel på helsehjelp som fører til at noen blant annet heller velger å føde hjemme enn på sykehuset, dårlig hygiene, at man mister mye blod under fødselen, sykdommer og dårlig helsepersonell. (Granås, Bakken; 2010; s.273)
Mange barn i verden har gratis og obligatorisk folkeskole, men ikke alle barn er like heldige som kan benytte seg av denne sjansen. Noen barn er tvunget inn i arbeidslivet for å skaffe inntekt til familien fremfor å gå på skole og få seg en ordentlig utdanning. Utdanning er et veldig viktig tiltak for bedre levekår. Det fører også til at antall barn per familie blir redusert, ettersom trygge jobber betyr bedre helse, lavere barnedødelighet og mindre behov for barn som sikkerhet. Utdanning hadde vært mer tilgjengelig for alle dersom det ikke hadde vært så store økonomiske forskjeller mellom familier, ettersom det å ha en utdanning er ofte avhengig av penger. I fattige land er det stort behov for utdanning innen helsevern og skole. Dersom disse områdene ble utfylt, kan dette være en stor fordel for dem.(Granås, Bakken; 2010; s.273).
Selv om menneskeverd virker som en selvfølge for mange er det ikke det som blir sterkt ivaretatt. I følge FN er kvinner fattigere enn menn, det er også færre jenter på skolen enn gutter. 2/3 av verdens analfabeter er kvinner. Det er mindre aktive kvinner i politikken, kvinner mangler eiendomsrett mange steder i verden i tillegg er de den gruppen som blir utsatt for vold og overgrep mest. Forskjellen mellom kvinner og menn kan komme av kulturforskjeller og fattigdom. I fattige familier, velger man heller at sønnene får utdanning fremfor døtrene slik at dem kan bidra med inntekt og jenter hjelpe til med husarbeid. (fn.no)(dagbladet.no)
Kvinner kan få det økonomisk bedre dersom de får tilgang til utdanning og lønnsforskjellen mellom menn og kvinner forsvant.
Kvinner har ikke rett til utdanning i alle land og det er kanskje derfor kvinner har det økonomisk
dårligere enn menn. Å sikre utdanning for begge kjønn vil helt klart gjøre en forskjell på dette. Kvinner vil få en bredere kunnskap og mer makt som fører til at vi kommer til å se flere kvinner i politikken i framtiden. (fn.no)(dagbladet.no)
Vi synes alle de tre Tusenårsmålene med deres korresponderende bærekraftsmål er viktige for verden, og at ingen mål skal utelukkes ettersom alle er vitale fundamentale og godt gjennomtenkt. Noen prioriteringer vil uansett alltid forekomme. Å utrydde ekstrem fattigdom og sult(tusenårsmål nr. 1 = bærekraftsmål nr. 1 & 2 ) mener vi kommer før de to andre målene siden det går på menneskers liv og helse. Dette er et problem som fører til at det går tapt flere menneskeliv hver dag. Et menneskeliv er svært verdifullt og bør tas på alvor.
Fysiologiske behov kommer først i "Maslows behovspyramide". Å dekke behovene som mat, medisiner, rent vann, helsehjelp og ernæring er de helt grunnleggende faktorene for at man skal bygge seg videre mot andre ting f.eks. utdanning(tusenårsmål nr.3). Hvis man ikke har disse punktene dekket, er det vanskelig og skaffe seg utdanning og andre prioriteringer vil være i tankene først. Klarer man å bekjempe ekstrem fattigdom og sult er det lettere å få seg en utdanning siden man har mindre problemer og tenke på. (ndla.no)
Når utdanning begynner å bli en selvfølge for mennesker, vil også kvinners utdanning bli mer viktig. I verdens historie kom kvinners rettigheter senere enn menn, sakte men sikkert vil også utdanning bli et viktigere emne for kvinner. Kvinners stilling i samfunnet har gått oppover, men vi har fortsatt en vei å gå. Noen steder kreves det mer arbeid enn andre og andre steder mindre. Har man utdanning har man makt og det kan på denne måten være en måte for kvinner å få likestillingen sin på. Jo mer kunnskap man får jo mer logisk vil kvinners rett til likestilling synes for mennesker.
For å konkludere vil vi legge frem et sitat fra FNs side i forhold til tusenårsmålene som ble satt. Sitatet lyder som følger: ”Tusenårsmål 1 er det overordnede målet for hele tusenårsprosjektet, og gjenspeiles i alle de øvrige sju målene. Utdanning, barnedødelighet, svangerskapsrelatert dødelighet, hiv/aids, utarming av miljø, handel, gjeld og bistand er uløselig knyttet til temaet fattigdom.” (http://www.fn.no/Tema/FNs-tusenaarsmaal/Utrydde-ekstrem-fattigdom-og-sult/Status-Tusenaarsmaal-1). Altså blir det første Tusenårsmålet det grunnleggende. På samme måte som i Maslows behovspyramide forklarer oss. Vi er på en måte avhengig av at det første målet er på plass for å kunne se videre på de andre.
Referanser
Fra Tusenårsmål til bærekraftsmål
Målenes fremgang
Tusenårsmål/Bærekraftmål og farmasi
Norsk poltikk om tusenårsmålene/bærekraftmålene
Prioritering av målene